Det Norske Akademis Ordbok

oktav

oktav 
substantiv
BØYNINGen; oktaven, oktaver
UTTALE[åkta:´v]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin octavus 'den åttende', avledet av octo 'åtte'; jf. også oktave
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk
 åttende tonetrinn i en diatonisk skala
1.1 
intervall som tilsvarer avstanden mellom første og åttende trinn i skalaen
 | jf. kontraoktav, store oktav, enstrøken oktav
SITATER
  • det mellomrommet det er mellom kvinnestemmen og mannsstemmen når de synger unisont, kaller én en oktav
     (Børre Qvamme Musikk 21 1944)
  • [tåkeluren] begynner i G og hopper to oktaver ned, helt til G i bassen
     (Kjersti Scheen Kaperøya LBK 1992)
  • hun har et stort register, improviserer plutselig mellom nesten tre oktaver, synger tostrøken A uten å skingre
     (Ketil Bjørnstad Damen i dalen LBK 2009)
  • overført
     
    hun legger stemmeleiet en oktav høyere hver gang hun snakker til meg
     (Sunniva Lye Axelsen Følge meg alle mine dager LBK 2011)
  • overført
     
    «skal du ha sørlandsgardiner i et bondekjøkken?» kom det tørt en oktav høyere enn vanlig
     (Toralv Maurstad For et liv 256 2012)
1.2 
klang av to toner med en oktavs avstand
 | jf. oktavkoppel
SITAT
  • den enkle firstemmige koralsats, hvor parallelle oktaver og kvinter ikke hører hjemme
     (Bergens Tidende 18.12.1939)
2 
fekting
 parade hvor hånden dreies med håndflaten ned og kårdespissen senkes (grunnbetydning ‘åttende parade’)
3 
typografi, bokbinderfag, især om eldre forhold
 arkformat, bokformat som fremkommer når et ark er lagt sammen til åtte blader (16 sider)
 | jf. kvart
EKSEMPLER
  • en stor oktav
  • boken er (i) liten oktav
SITATER