Det Norske Akademis Ordbok

enstrøken

enstrøken 
adjektiv
BØYNINGenstrøket, enstrøkne
UTTALE[e:`nstrøkən]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk eingestrichen; annet ledd perfektum partisipp av stryke, med henspilling på at tonene er blitt betegnet med en strek i tilknytning til notenavnet
BETYDNING OG BRUK
musikk
UTTRYKK
enstrøken oktav
oktaven oppover fra c (omtrent midt på et klaver), hvor kammertonen ligger
musikk, om tone
 som ligger i enstrøken oktav
 | betegnes med et lite, hevet ett-tall (f.eks. e1) eller en apostrof (e')
EKSEMPEL
  • enstrøken e
SITAT
  • han slår enstrøken a på klaveret
     (Finn Havrevold Avreisen 127 1973)