Det Norske Akademis Ordbok

oktave

oktave 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; oktaven, oktaver
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oktaven
ubestemt form flertall
oktaver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åkta:`və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig via tysk Oktave, etter ottava rima; beslektet med oktav
BETYDNING OG BRUK
metrikk
 opprinnelig italiensk strofeform med åtte vers(linjer) og vanligvis kryssrim i de seks første og parrim i de to siste
SITAT
  • oktaven har en lang og ærerik historie; den er tilmed blitt kalt «strofenes dronning». Det er knapt noen enkelt strofeform som så ofte er blitt fylt med høyverdig poesi som oktaven
     (Hallvard Lie Norsk verslære 638 1967)