obscuritas
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åpsku:´ritas]
ETYMOLOGI
fra latin obscuritas 'mørke, uklarhet; dunkelhet, utydelighet'; jf. obskuritet; avledet av obscurus 'mørk, uklar, dunkel; utydelig,
vanskelig å forstå'; jf. obskur
BETYDNING OG BRUK
litterært eller retorikk
uklarhet (i språk, tanke)
| til forskjell fra claritas
SITATER
-
hans stilistiske arroganse ligner en retorisk obscuritas(Agora 1996/nr. 3/183)
-
der [Hans] Skjervheim er en utmerket representant for den retoriske «claritas», heller [Georg] Johannessen mot «obscuritas» – han underliggjør tekstene sine, rett og slett for at leseren skal bli oppmerksomme på språket selv(Klassekampen 19.09.2002/2 Bendik Wold)| jf. underliggjøre