Det Norske Akademis Ordbok

obskur

obskur 
adjektiv
BØYNINGobskurt
UTTALE[åpsku:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk obscur, av latin obscurus 'mørk; uklar, vanskelig å forstå; ukjent, ubemerket; uberømt, uanselig, ubetydelig; skjult, hemmelig'; jf. clairobscur
BETYDNING OG BRUK
1 
vanskelig å forstå
; dunkel
SITATER
  • [å bli prest] er jo at fordømme dig selv til at sidde fast i den obskureste ensidighed. Sandheden er jo dog saa mangesidig
     (Amalie Skram Afkom 280 1898)
  • [Stein Mehrens essays] kan nok tidvis virke obskure
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)
2 
om person, foretagende e.l.
 lite kjent
; ubetydelig
EKSEMPEL
  • en obskur forfatter på et ukjent forlag
SITATER
  • fra et obskurt trykkeri i Kristiania utgik for femti år siden i disse dage et litet bind på 141 små oktavsider
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger I)
     | fra Moltke Moes fortale
  • det kom et og annet kort, fra Alger, fra en obskur havneby i Marokko
     (Bror Hagemann Rød java 31 1998)
3 
(moralsk) tvilsom
; mistenkelig
; lyssky
SITATER
  • han havde nogen spillegjæld og nogle obscure kjærlighedshistorier
     (Amalie Skram Samlede Værker II 619)
  • han fortalte dem obskure historier fra sit paa mangeartede oplevelser rige liv
     (Thomas Krag Ada Wilde 285 1896)
  • den obskyre reporteren fra landets største bladforetagende
     (Johan Borgen Hvetebrøds dager 106 1948)
  • det [kom] varebiler fra alle mulige slags obskure «firmaer» med sofaer, kjøleskap, komfyr, TV-apparat
     (Dag Solstad Genanse og verdighet 70 1994)
  • obskure fester
     (Marion Hagen Akt LBK 1999)