obskuritet
substantiv
ETYMOLOGI
fra latin obscuritas (genitiv obscuritatis) 'mørke,
uklarhet; utydelighet; uberømthet, uanselighet, lav stilling eller
herkomst', jf. tysk Obskurität; jf. også suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
1
det å være obskur, lite
kjent
SITATER
-
bandet spurt om hvordan det var å gå fra obskuritet til megastjerner over natta(NTBtekst 01.08.1995)
-
[fotballspilleren] har sneket seg fra obskuritet til landslagsplass på kort tid(NTBtekst 24.04.2001)
-
de senere år av livet levde han i relativ obskuritet, elsket av sine gjenværende venner, men også noe forbigått av tiden, og med lite å se av hans forfatterskap i bokhandelen(Morgenbladet 05.10.2018/49)
2
noe som er ukjent, lite kjent
SITATER
-
en Best Of-konsert uten obskuriteter eller glemte albumspor(vg.no 01.06.2014)
-
[Albania er] en obskuritet av et reisemål(Dagbladet 12.05.2018/36)
-
[den kvinnelige marinemaleren] var en kunstnerisk suksess i sin samtid – men en obskuritet i norsk kunsthistorie(NTBtekst 11.06.2019)