Det Norske Akademis Ordbok

underliggjøre

underliggjøre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLunderliggjorde, underliggjort, underliggjøring
preteritum
underliggjorde
perfektum partisipp
underliggjort
verbalsubstantiv
underliggjøring
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter russisk; betegnelsen lansert av den russiske litteratur- og kunstteoretikeren Viktor Sjklovskij (1893–1984)
BETYDNING OG BRUK
litteraturvitenskap, alminnelig som verbalsubstantiv
 skape et litterært språk som avviker fra dagligspråket ved hjelp av forskjellige kunstgrep eller virkemidler
SITATER
  • hos Sklovskij danner parallellismens spill mellom likhet og forskjell den persepsjonspsykologiske forutsetningen for teorien om kunsten som fremmed- eller underliggjøring (ostranenie): kunsten fremstiller livet på en måte som både ligner på og bryter med våre tilvante forestillinger, slik at vi i kunstopplevelsen får et nytt og uhildet syn på vår egen virkelighet
     (Jostein Børtnes Polyfoni og karneval 71 1993)
  • en litteraturhistorie som virkelig skulle virke dannende, måtte arbeide med henblikk på en underliggjøring av det tradisjonelle, innforståtte forestillingsunivers som norsk litteraturhistorie er bygd på
     (Rune Slagstad De nasjonale strateger 423 1998)
  • jeg vil også underliggjøre, jeg skal beskrive ting som om jeg ser det for første gang, for det er dette Sjklovskij kaller underliggjøring
     (Kjersti Annesdatter Skomsvold Monstermenneske (2013) 448)