Det Norske Akademis Ordbok

claritas

claritas 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kla:´ritas]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin claritas 'klarhet, tydelighet', avledet av clarus 'klar'; jf. klar
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært eller retorikk
 klarhet (i språk, tanke)
 | til forskjell fra obscuritas
SITATER
  • retorikkens krav om claritas
     (Vagant 199/nr. 2–3/30)
  • der [Hans] Skjervheim er en utmerket representant for den retoriske «claritas», heller [Georg] Johannessen mot «obscuritas» – han underliggjør tekstene sine, rett og slett for at leseren skal bli oppmerksomme på språket selv
     (Klassekampen 19.09.2002/2 Bendik Wold)
     | jf. underliggjøre
2 
filosofi, om middelalderforhold
 utstråling, herlighet som tenkes utgå fra det fullendte skaperverkets lysglans, og som (ved siden av helhet og harmoni) i Thomas Aquinas’ tenkning utgjør et av kjennetegnene på skjønnhet
SITAT
  • de tre komponenter i det thomistiske skjønnhetsbegrep: claritas, integritas [dvs. helhet] og consonantia [dvs. harmoni]
     (A.H. Winsnes Jacques Maritain 265 1957)
     | jf. thomistisk