Det Norske Akademis Ordbok

nærværende

nærværende 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[næ:´rvær(ə)nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
presens partisipp av være nær; jf. være og nær
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
om person(er)
 som er til stede
; som overværer noe
1.1 
om idé, følelse e.l.
 som er fremme i bevisstheten
; som står tydelig for ens tanke
1.2 
om person, uttrykk e.l.
 som er til stede med sin oppmerksomhet
; oppmerksom
2 
om tid
 som er her i øyeblikket (for den talende)
; nåværende
2.1 
substantivert
 det som hører til nåtiden
3 
om verk, forfatter e.l.
 som man har for seg
; denne
om person(er)
 som er til stede
; som overværer noe
EKSEMPEL
  • den nærværende forsamling
UTTRYKK
de nærværende
substantivert
 de personer som er til stede
1.1 
om idé, følelse e.l.
 som er fremme i bevisstheten
; som står tydelig for ens tanke
SITAT
  • ha levende og nærværende i sit sind statstanken
     (C.J. Hambro Taler 32 1931)
1.2 
om person, uttrykk e.l.
 som er til stede med sin oppmerksomhet
; oppmerksom
 | til forskjell fra fraværende, fjern
SITAT
om tid
 som er her i øyeblikket (for den talende)
; nåværende
EKSEMPEL
  • den nærværende tid
SITATER
UTTRYKK
for nærværende
for øyeblikket
2.1 
substantivert
 det som hører til nåtiden
 | til forskjell fra fortiden, fremtiden eller det hinsidige
SITAT
om verk, forfatter e.l.
 som man har for seg
; denne
EKSEMPLER
  • nærværende forfatter
  • nærværende kopi
  • i nærværende lov
  • for nærværende anmelder fortoner boken seg …
SITAT
  • omtrent samtidig med nærværende originaludgave fremkommer en engelsk, en tysk og en fransk
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 2 1895)