Det Norske Akademis Ordbok

fraværende

fraværende 
adjektiv
ETYMOLOGI
annet ledd presens partisipp av være
BETYDNING OG BRUK
1 
som er borte (fra), ikke til stede (ved)
 | motsatt tilstedeværende
EKSEMPEL
  • være fraværende fra skolen
SITATER
  • jeg var den tid fraværende på en rejse
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 312 1873)
  • substantivert
     
    skålen for de kære fraværende
     (Henrik Ibsen De unges forbund 229 1874)
  • jeg kunne ikke ane hva som hadde hendt på de tretti årene jeg hadde vært fraværende
     (Tormod Haugen Farlig ferd LBK 1988)
2 
om person eller ansiktsuttrykk
 åndsfraværende
; tankespredt
; distré
SITATER
  • den gamle studsed lidt ved det fremmede, fraværende blik
     (Hans Aanrud Fortællinger II 26 1923)
  • [han] var faamælt og fraværende
     (Knut Hamsun Landstrykere II 309 1927)
  • [han] stirret fraværende op mot de brunsvidde høidene som kranset byens hvite hus
     (Max Mauser En hai følger båten 7 1939)
  • mange ganger virket [han] underlig fraværende, nesten som i drømme
     (Jens Bjørneboe Blåmann 12 1959)
  • far … rettet øynene mot frukten i hendene mine med et delvis nysgjerrig, delvis fraværende blikk
     (Bård Isdahl Jeg er timeglasset 115 1993)