Det Norske Akademis Ordbok

menighet

menighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; menigheten, menigheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
menigheten
ubestemt form flertall
menigheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
dansk form menighed, av gammeldansk menighed, første ledd avledet av mēn 'alminnelig, felles', fra middelnedertysk mēnheit 'menighet, forsamling', likeledes avledet av mene, mēn 'allmenn'; jf. suffiksene -ig og -het og menig
BETYDNING OG BRUK
1 
trossamfunn
 | jf. modermenighet, brødremenighet; jf. også kirke
EKSEMPEL
  • de kristnes menighet
SITATER
  • ingen ammonitt eller moabitt skal være med i Herrens menighet
     (5 Mos 23,3; 2011: skal ha adgang til Herrens forsamling)
  • hele Israels menighet
     (1 Kong 12,3; 2011: hele Israel)
  • på denne klippe vil jeg [Jesus] bygge min menighet
     (Matt 16,18; 2011: min kirke)
1.1 
i bestemt form entall
 
menigheten
 bibelspråk
 kirken
; Kristi legeme
SITAT
  • han [Jesus] er hovedet for legemet, som er menigheten
     (Kol 1,18; 2011: hodet for kroppen, som er kirken)
1.1.1 
forsamling, samfunn av mennesker som lokalt danner (mer eller mindre) organisert religiøs enhet
EKSEMPLER
  • sogne til en menighet
  • Nordstrand menighet
  • være prest for en stor menighet
SITATER
  • i hver menighet valgte de ut eldste for dem
     (Apg 14,23)
  • vor menighed er presteløs
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 57)
  • vække forargelse i menigheden
     (Henrik Ibsen Gengangere 37 1881)
  • bispen … undredes paa, at menigheden kunde klage over en præstemand, som havde saadanne gaver paa stolen [som kullbrenneren]
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 106)
  • efterhaanden som disse sammenkomster blev mere og mere bekjendt, var menigheden vokset
     (Amalie Skram Samlede Værker II 202)
  • sognet, menigheten og presten satte sitt stempel på livets gang
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • menigheten [fikk] beskjed om også å oppgi navn på jøder som ikke var tilsluttet menighetene
     (Espen Søbye Kathe, alltid vært i Norge LBK 2003)
  • jeg hadde opptrådt på en måte som ikke sømmet seg for en dame og medlem av denne menighet
     (Kjell Gundersen Emelie, fiskehandlerens datter LBK 1999)
  • overført
     
    vi vil ej sogne mer til platheds kirke, som led af trivialitetens menighed
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 55 1873)
1.1.2 
folk som er samlet til gudstjeneste
; kirkefolk
 | jf. allmue
EKSEMPEL
  • menigheten strømmet ut av kirken
SITATER
  • hele menigheden kastede sig ned
     (2 Krøn 29,28)
  • [Alberto] skuet ut over menigheten som for øyeblikket bare bestod av en jente på fjorten år
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
2 
ofte nedsettende
 krets av mennesker som (kritikkløst beundrende) flokker seg om, dyrker en sak eller en person
; tilhengerskare
EKSEMPEL
  • politikeren har sin egen menighet
SITATER
  • arketypene i Berlusconis menighet opptrer i samlet flokk
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
  • [Fiskeridepartementet blir] ofte ledet av en statsråd som bare har henvendt seg til bransjen og knapt har interessert noen utenfor menigheten
     (Rogalands Avis 18.12.2015/4)