Det Norske Akademis Ordbok

marmorering

marmorering 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; marmoreringen, marmoreringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
marmoreringen
ubestemt form flertall
marmoreringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[marmore:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til marmorere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å marmorere, dvs. male, farge som marmor, med marmorets årer og tegninger
SITATER
  • ved sida av skymalingen er marmoreringen 1700-årenes spesielle dekorasjonsform
     (Halvor Vreim Norsk trearkitektur (1947) 180)
  • som overtrekk eller forsats brukes marmorerte mønstre også i dag, men da oftest som maskinelt utført marmorering eller som trykte ark
     (Olav Røer Bokbinderboka 107 1998)
     | jf. forsats
2 
mønster som minner om årene i marmor
SITAT
2.1 
fargelag med marmorlignende mønster
SITAT