marmor
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; marmoren 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
marmoren
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ma´rmor]
ETYMOLOGI
via tysk Marmor, fra gresk marmaros 'steinblokk', senere betydning muligens påvirket av marmairein 'blinke, funkle'
BETYDNING OG BRUK
1
geologi
kalkstein eller dolomittstein sammensatt av krystallinske karbonatmineraler, brukt til skulpturer,
bygningsdetaljer m.m., oftest med flere farger i spetter og åremønster
EKSEMPLER
-
hvit og rød marmor
-
hugge i marmor
-
byste av marmor
SITATER
-
[klokketårnet er] et digt i lyserød og hvit marmor
-
den rødlige veroniske marmoren gir plassen ved arenaen et eget lys
-
[på Nationaltheatret var det] bord i hvit, norsk marmor
2
overført
noe som er hardt og holdbart
; noe som ligner marmor
SITATER
-
fortidens store staa rundtom, knap kjendte, bundne i marmor og vente
-
deres guder er marmor og sølv og guld
-
hvad har du digtet siden? I marmor mener jeg
UTTRYKK
kunstig marmor
keramisk materiale som ligner marmor