Det Norske Akademis Ordbok

markere

markere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLmarkerte, markert, markering
preteritum
markerte
perfektum partisipp
markert
verbalsubstantiv
markering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[marke:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk marquer, av gammelfransk (pikardisk) merchier, avledet av merc, fra norrønt merki; se merke; se også markering
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
tydelig angi, vise (med tegn, spor eller merke)
1.1 
antyde noe (f.eks. med tegn eller gest) som ikke, eller bare delvis, er til stede
1.2 
om dyr
 legge igjen luktspor (særlig urin) for å vise eierskap til område, for å markere revir
2 
fremheve
; understreke
; gjøre (mer) synlig
2.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 fremtredende
; iøynefallende
; særpreget
2.2 
tydelig gi uttrykk for
2.2.1 
refleksivt
 fremheve egen person, eget standpunkt
; vise egne styrker, hva man er i stand til e.l.
2.3 
vie oppmerksomhet
; feire
3 
it, i tekstbehandling
 dra peker over tegn eller ord som det skal arbeides videre med, f.eks. kopieres, flyttes eller formateres
4 
idrett, i ballspill
 følge og dekke en motspiller tett
5 
især militærvesen
 fungere som synlig tegn for
; forestille
6 
kortspill
 betale bet e.l. med spillemerke av lavere verdi enn den gjeldende (mot senere innløsning)
tydelig angi, vise (med tegn, spor eller merke)
SITATER
  • han tog efter en bog i den nærmeste hylde [i biblioteket] for at markere sin pult
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 78 1901)
  • flere blodpøler markerte stedet for nattens overfall
     (Arbeiderbladet 1927/213/3/5)
  • det nesten umerkelige rykket i togsettet markerer at vi er på vei ut fra Stockholm Central
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)
  • et behagelig plipp fra PCen markerte at programmet hadde knekt koden
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)
  • [jeg] holder bildene opp, markerer med en blyant hvor spikerne må stå, henter hammeren
     (Ellen Mari Thelle Bernard banker på 76 2018)
UTTRYKK
markere treff/skudd
vise på skyteskive hvor et skudd har truffet
markere spor
jakt, om jakthund
 vise (med halebevegelse) at den har fått spor
1.1 
antyde noe (f.eks. med tegn eller gest) som ikke, eller bare delvis, er til stede
SITATER
  • [herrene] fremførte den stiveste tango Tom hadde sett, … de danset sammen uten å berøre hverandre, de bare markerte, hender mot hender, hender mot hofter, lår mot lår, det var en prestasjon, men det var hele tida noen centimeter imellom
     (Ola Bauer Magenta 62 1997)
  • på prøvene markerte Margrethe rollen som Ophelia for Sofia
     (Nils Nordberg og Klaus Hagerup Siste akt 166 2007)
1.2 
om dyr
 legge igjen luktspor (særlig urin) for å vise eierskap til område, for å markere revir
EKSEMPEL
  • hunden markerte mot stolpen
SITATER
  • han [en tam rotte] pleide å markere, eller tisse, overalt, som om alt var hans eiendom
     (Marit Nicolaysen Svein og rotta på hospitalet 70 1999)
  • til katter som markerer kan man ha effekt av å drysse ut hjortehornsalt
     (Varden 25.05.2011/3)
fremheve
; understreke
; gjøre (mer) synlig
2.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
markert
 fremtredende
; iøynefallende
; særpreget
EKSEMPLER
  • markerte trekk
  • et markert ansikt
SITATER
  • [vår gamle teltplass] var det eneste sted, der var en smule markeret, og som vi derfor kunde have haab om at finde igjen
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 213 1903)
  • solister med kraftig markert temperament
     (Nationen 1931/51/4/1)
  • [Griegs] sterkt markerte personlighet
     (Børre Qvamme Halfdan Kjerulf og hans tid 199 1998)
  • hun smiler med hvite, smale lepper, altfor markerte kinnbein
     (Roy Jacobsen De usynlige LBK 2013)
2.2 
tydelig gi uttrykk for
 | jf. demonstrere
EKSEMPLER
  • markere sin oppfatning
  • hun markerte sin misnøye ved å forlate selskapet uten å takke for seg
SITATER
  • [gode regenter] mener, at de bør markere sin regjerings tiltrædelse med enkelte milde handlinger
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 346)
  • jf.
     
    jeg markerede naturligvis behagelig overraskelse
     (Amalie Pettersen Pettersens 140 1911)
2.2.1 
refleksivt
 
markere seg
 fremheve egen person, eget standpunkt
; vise egne styrker, hva man er i stand til e.l.
EKSEMPEL
  • hun markerte seg på 1500-meteren
SITATER
  • han virket ukomfortabel med å motsi sin sjef, men siden Ole hadde tort, følte vel Dennis at han også måtte markere seg
     (Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
  • hun trengte å markere seg
     (Karin Fossum Carmen Zita og døden LBK 2013)
  • drikkingen gjorde meg egosentrisk. Jeg fikk et for stort behov for å markere meg og gå på tvers av vanlige oppfatninger av rett og galt
     (Sverre Bjertnæs Mine bilder 156 2021)
2.3 
vie oppmerksomhet
; feire
EKSEMPLER
  • markere en begivenhet
  • markere et jubileum
  • markere kvinnedagen
SITAT
  • de to skal som vanlig markere sabbaten
     (Harald Skjønsberg I det mørke lyset 43 1987)
it, i tekstbehandling
 dra peker over tegn eller ord som det skal arbeides videre med, f.eks. kopieres, flyttes eller formateres
idrett, i ballspill
 følge og dekke en motspiller tett
især militærvesen
 fungere som synlig tegn for
; forestille
EKSEMPEL
  • en stor stein markerte festningen
UTTRYKK
en markert fiende
(forestilt) fiende som under krigsøvelse er anskueliggjort ved en mindre styrke eller en enkelt mann
kortspill
 betale bet e.l. med spillemerke av lavere verdi enn den gjeldende (mot senere innløsning)