fingere
verb
MODERAT BOKMÅLfingerte, fingert, fingering 
preteritum
fingerte
perfektum partisipp
fingert
verbalsubstantiv
fingering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fiŋge:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin fingere 'forme, danne, modellere, lage'
BETYDNING OG BRUK
fremstille noe som noe annet enn det i virkeligheten er
; finne på
; dikte opp
; simulere
EKSEMPLER
-
opptre under fingert navn
-
fingere sorg, sykdom
-
fingere en ulykke| få det til å se ut som man blir utsatt for den
SITATER
-
navnet paa den gamle fjordbygd er selvfølgelig fingeret
-
bak sin egen vegg av ord fingerer hun en trygghet stor nok til ikke å bryte sammen
-
en mann … som vi i denne sammenhengen gir det fingerte navn Oskar(Arnfinn Haga Rongevær 54 2006)
-
ved hjelp av de fingerte fiskekodene beskrev Hillegaart skipene, deres last og hvilke konvoier de skulle følge over Nordsjøen(Tore Pryser Kvinner i hemmelige tjenester 23 2007)
UTTRYKK
fingert regning
regning som skal vise hvordan avregningen vil bli dersom
en forretning kommer i stand
| jf. proformafaktura