Det Norske Akademis Ordbok

fingere

fingere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfingerte, fingert, fingering
preteritum
fingerte
perfektum partisipp
fingert
verbalsubstantiv
fingering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fiŋge:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin fingere 'forme, danne, modellere, lage'
BETYDNING OG BRUK
fremstille noe som noe annet enn det i virkeligheten er
; finne på
; dikte opp
; simulere
EKSEMPLER
  • opptre under fingert navn
  • fingere sorg, sykdom
  • fingere en ulykke
     | få det til å se ut som man blir utsatt for den
SITATER
  • navnet paa den gamle fjordbygd er selvfølgelig fingeret
     (Jonas Lie Gaa paa! 315 1882)
  • bak sin egen vegg av ord fingerer hun en trygghet stor nok til ikke å bryte sammen
     (Sverre Asmervik Kamini 159 1987)
  • en mann … som vi i denne sammenhengen gir det fingerte navn Oskar
     (Arnfinn Haga Rongevær 54 2006)
  • ved hjelp av de fingerte fiskekodene beskrev Hillegaart skipene, deres last og hvilke konvoier de skulle følge over Nordsjøen
     (Tore Pryser Kvinner i hemmelige tjenester 23 2007)
UTTRYKK
fingert regning
regning som skal vise hvordan avregningen vil bli dersom en forretning kommer i stand
 | jf. proformafaktura