Det Norske Akademis Ordbok

markant

markant 
adjektiv
BØYNINGmarkant
UTTALE[marka´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk marquant, presens partisipp av marquer; se markere
BETYDNING OG BRUK
(klart, skarpt) fremtredende
; markert
EKSEMPLER
  • en markant forskjell
  • en markant personlighet i jazzmiljøet
SITATER
  • [Johan] Svendsens Norsk Kunstnerkarneval fikk en meget livfull, markant utførelse
     (Arbeiderbladet 1932/109/7/5)
  • en av de markante skikkelsene i selskapets styre og administrasjon
     (Leiv Amundsen Det norske Videnskaps-Akademi i Oslo 1857–1957 I 251 1957)
  • i tiden fra 1967 til 1983 hadde det skjedd en markant endring i partienes kvinnerepresentasjon
     (Birgit Wiik Kvinner selv 228 1984)
  • han luktet fortsatt markant av fårikål
     (Bror Hagemann Rød java 63 1998)
  • hun hadde allerede begynt å få ganske markante rynker og striper rundt omkring i ansiktet
     (Kristian Klausen Akilles LBK 2011)
  • de markante materialistiske tendensene i den franske opplysningsfilosofien midt på 1700-tallet
     (Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 228 2012)
     | jf. materialistisk