Det Norske Akademis Ordbok

markering

markering 
substantiv
BØYNINGen; markeringen, markeringer
UTTALE[marke:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til markere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å markere
SITAT
  • i første utgave av skuespillets «Forord» har [Bjørneboe] selv gjort en liten markering som han siden stryker
     (Tore Rem Født til frihet 170 2010)
1.1 
overført
 tydeliggjøring
; understrekning
SITAT
  • den dannede oppførselen blir som en diskret markering av avstanden mellom dem
     (Finn Carling Oppdrag 104 1991)
1.2 
overført
 (offensiv) tydeliggjøring av egen betydning
 | jf. markeringsbehov
SITATER
  • Vår Mann fiket til henne, ikke hardt, en markering
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 296 1987)
  • det aggressive brølet virker mest som en markering eller for å få ut en følelse
     (Tormod Haugen Øglene kommer 299 1991)
2 
møte, tog, arrangement som skal markere, tydelig gi uttrykk for et synspunkt
 | jf. demonstrasjon
EKSEMPEL
  • en politisk markering
SITAT
  • ved en markering en uke før avstemningen hadde Enhetsfronten samlet 85.000 tilhengere
     (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
3 
arrangement, seremoni som vier oppmerksomhet til, markerer noe
SITAT
  • markeringen av 100-årsdagen for innføringen av parlamentarismen i Norge
     (Per Hysing-Dahl Vingeslag 267 1990)
4 
om dyr
 det å markere
 | jf. revirmarkering, duftmarkering
EKSEMPEL
  • markering av revir