manipel
substantiv
BØYNINGen; manipelen, manipler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
manipelen
ubestemt form flertall
manipler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mani´p:(ə)l]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
om eldre romerske forhold
avdeling av en legion, bestående av to centurier