plenum
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; plenumet, plenumer eller plena
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
plenumet
ubestemt form flertall
plenumer eller plena
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ple:´num]
ETYMOLOGI
fra latin plenum, nøytrum av plenus (adjektiv) 'full'
BETYDNING OG BRUK
1
især politikk
fulltallig forsamling
EKSEMPEL
-
saken ble drøftet i plenum
SITAT
-
på foreldremøtet kan du ta opp slike saker i plenum(Kathrine Wegge Skolestartboka LBK 2010)
2
især politikk
fellesmøte
; plenumsmøte
SITATER
-
ankesaken kom opp i Høyesteretts plenum i april 1958
-
vi [fordeler] noen arbeidsoppgaver frem til neste plenum, som blir her på dette kontoret i morgen(Gert Nygårdshaug Pergamentet LBK 2013)