centurie
substantiv
BØYNINGen; centurien, centurier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
centurien
ubestemt form flertall
centurier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kentu:´riə]
ETYMOLOGI
fra latin centuria, avledet av centum 'hundre'
BETYDNING OG BRUK
1
romersk hæravdeling på inntil hundre soldater
2
en(hver) av de 193 avdelingene det romerske folk var inndelt
i, en ordning som lå til grunn for hærordning og folkeforsamling
SITAT
-
folket møtte op og stemte, inndelt i klasser og centurier