mandatar
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; mandataren, mandatarer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mandataren
ubestemt form flertall
mandatarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mandata:´r]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
person med fullmakt fra en annen, fra en mandant
| jf. fullmektig, kommisjonær