mandat
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; mandatet, mandater 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
mandatet
ubestemt form flertall
mandater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[manda:´t]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
oppdrag, verv
; fullmakt
EKSEMPEL
-
han går ut over sitt mandat
SITATER
-
[en redaktør har] ligesom et stiltiende mandat til ihærdig og ufortrødent at fremme sine meningsfællers velfærd
-
pavens finansmenn opererte nok utenfor sitt mandat(Simen Ekern Roma LBK 2011)
-
selv om … mandatet for operasjonen kommer fra FNs sikkerhetsråd, betyr ikke dette at operasjonen er en FN-operasjon(Cecilie Hellestveit og Gro Nystuen Krigens folkerett 59 2020)
UTTRYKK
bundet mandat
en representants, en komités, et organs plikt til å handle
i tråd med vedtak eller vedtekt
-
Norsk språknemnds bundne mandat| som påla nemnda å fremme tilnæring mellom målformene på norsk folkemåls grunn
-
mange av delegatene ville ankomme årsmøtet med bundet mandat(Vigdis Hjorth Leve posthornet! LBK 2012)
1.1
representant for et politisk parti (på Stortinget, i kommunestyre
e.l.)
EKSEMPEL
-
partiet mistet fem mandater
2
bestyrelse
; forvaltning
EKSEMPEL
-
da Palestina var under britisk mandat
SITAT
-
Alexandrette hadde aldri vært en del av Syria og følgelig hørte ikke området inn under syrisk mandat(Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)