mandant
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; mandanten, mandanter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mandanten
ubestemt form flertall
mandanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[manda´nt]
ETYMOLOGI
fra latin mandans (genitiv mandantis), presens partisipp av mandare 'gi i oppdrag'
BETYDNING OG BRUK
person som har gitt en annen part myndighet til å handle
på sine vegne
; fullmaktsgiver
SITAT
-
gaarden tilhører Deres mandant