Det Norske Akademis Ordbok

målsetting

målsetting 
substantiv
BØYNINGen; målsettingen, målsettinger
VARIANTi denne betydningen også målsetning▵
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til sette, avledet med suffikset -ing; jf. målsette
BETYDNING OG BRUK
1 
det å fastsette eller stille opp et mål som skal nås
SITAT
  • målsetting i disponeringen av fjellarealene
     (Drammens Tidende 1968/68/5/1–3)
2 
mål som er satt
SITATER
  • Forsvarskommisjonens målsetting
     (Aftenposten 1951/88/1/3)
  • latin forberedende er et langdrygt studium som mangler klar målsetting og følgelig bidrar lite til forståelse og innsikt i fagstudiet
     (Universitas 1969/3/1/1)
  • den boligpolitikk som føres makter ikke å innfri den målsetning som bystyret hvert år høytidelig gir sin tilslutning til
     (Romsdalsposten 1971/215/1/6–7)
  • en utførlig beskrivelse av de målsettinger for samfunnsutviklingen regjeringen stiller seg
     (Dagbladet 1971/117/2/1)
  • nyfeminismen har allerede vunnet terreng. Målsetningen er nettopp å fjerne den passive holdningen hos mange kvinner
     (Dagbladet 1971/117/5/2)
  • en kritikk av moderniteten måtte … innebære en kritikk av kvinnebevegelsens målsetninger
     (Liv Bliksrud Sigrid Undset 46 1997)
  • jeg har tidligere argumentert for at målsettingen om å fjerne graffitien er en enøyd målsetting
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
  • undervisningen er i samsvar med læreplanens målsettinger
     (Kathrine Wegge Skolestartboka LBK 2010)