Det Norske Akademis Ordbok

lyre

Likt stavede oppslagsord
lyre 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; lyren, lyrer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lyren
ubestemt form flertall
lyrer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ly:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk lyra; jf. lire; jf. også lyrikk, lyrisk
BETYDNING OG BRUK
1 
(antikt) strengeinstrument med 3–7 strenger og med hvelvet resonanskasse hvor det er festet to armer (formet som dyrehorn), forbundet med et tverrstag
 | jf. harpe, sitar, strengelek
EKSEMPLER
  • spille på lyre
  • Apollon med lyren
SITATER
  • pris Herren til lyre, spill for ham på tistrenget harpe!
     (Sal 33,2)
  • [vi er] ombølget af lyrers og af fløjters klang
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 334 1873)
  • overført
     
    vor sjæls lyre har mange strenge
     (Amalie Pettersen Pettersens paa Persroas Pensjonat 157 1918)
  • [Hermes] kunne se og vite alt, og han oppfant den sjustrengede lyren
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
1.1 
(opprinnelig lyreformet) pedalstativ på flygel
2 
overført
 (symbol på) (en dikters) kunst eller diktning
EKSEMPEL
  • ha mange strenger på sin lyre
     | være en allsidig dikter
SITATER
  • lyra
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 89)
  • da endte det med en novelle, spillet på høstens lyre
     (Herman Wildenvey Høstens lyre 23 1931)
  • jf. tittel på diktsamling
     
    Høstens lyre
     (Herman Wildenvey 1931)
  • jf.
     
    [Georges] Bizet hadde atskillige og forskjellig klingende strenger på sin lyre
     (Alf Due Femten musikerskjebner 7 1948)
     | var kjent for mer enn ett (berømt) verk, én stil
3 
musikk
 klokkespill, særlig brukt i militær- og janitsjarorkester
SITAT
  • Steinar spiller lyre i Garden. Det er nytt for ham, men erfaringen fra melodisk slagverk kommer godt med
     (Arbeidets Rett 03.09.2010/26)