Det Norske Akademis Ordbok

harpe

Likt stavede oppslagsord
harpe 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; harpen, harper
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
harpen
ubestemt form flertall
harper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ha`rpə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt harpa
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk
 musikkinstrument med strenger i en (høy) trekantet ramme
 | jf. pedalharpe
EKSEMPLER
  • spille harpe i et symfoniorkester
  • David spilte på harpe
SITATER
  • [Lameks] bror hette Jubal; han blev stamfar til alle dem som spiller på harpe og fløite
     (1 Mos 4,21; 2011: lyre og fløyte)
  • da nordmænd, sjunger til harpens slag. En sang for Noriges unge flag!
     (Conrad N. Schwach Samlede Digte I 8 1837)
  • overført
     
    i min drøm paa fjeldet, under fossevældet, har en huldre mig sin harpe rakt
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 45)
  • overført
     
    Welhaven [har] et par gange … sat min harpe i klang
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 123)
  • det hender oss ingen, ingenting uten at Adrian en sjelden gang får et soloparti på sin harpe eller et engasjement i Kringkastingen
     (Max Mauser Rittet fra Olesko 5 1935)
  • hva gjorde [mor] nå? Spilte harpe? Harpe var instrumentet for piker da hun vokste opp
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
  • musikk for harpe og fløyte kom ut av den gamle radioen jeg hadde tatt med
     (Marit Opeide Øyeblikk av øst LBK 2008)
  • overført
     
    den vesle paletten som du står med i hånden, den er en harpe, som du kan spille med!
     (Jens Bjørneboe Blåmann 40 1959)
UTTRYKK
slå harpe
foreldet
 spille på harpe
høres som harper i luften
 (jf. eldre tysk der Himmel hängt voller Geigen)
2 
musikk, slang
 gitar