Det Norske Akademis Ordbok

lire

Likt stavede oppslagsord
lire 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLlirte / liret, lirt / liret, liring
preteritum
lirte / liret
perfektum partisipp
lirt / liret
verbalsubstantiv
liring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[li:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til lire (substantiv) eller fra nedertysk liren 'spille på lirekasse'
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 spille på lire(kasse)
SITAT
  • jf.
     
    han [hadde] lirt på enraderen sin hver kveld i samfulle tre uker
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)
UTTRYKK
lire av seg
overført
 fremføre (tale, foredrag e.l.) enstonig, tankeløst og mekanisk
  • Hanne snakker om fødsel og død. Hun lirer av seg selvfølgeligheter som om de var nye, betydelige sannheter
     (Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør LBK 2000)
  • det manglet bare at han skulle flerre skjortebrystet og lire av seg et par replikker fra Romeo og Julie
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
  • jf.
     
    blir liringen for lang, kan den enten bli kjedelig, som feilplassert essayistikk, eller den kan bli ufrivillig komisk
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
  • når [vennene mine] spør hvorfor [læreren] tok meg med ut på gangen, lirer jeg av meg en liten hvit løgn om forberedelser til juleavslutningen
     (Iben Akerlie Lars er lol 31 2016)