Det Norske Akademis Ordbok

lydbølger

29 treff

  • svingningstall

    substantiv frekvens ...
  • infralyd

    substantiv lydbølger med frekvenser under høregrensen ...
  • hydroakustikk

    substantiv fagområde som omfatter studier av lydbølger i vann ...
  • høreorgan

    substantiv organ for omdanning av lydbølger til sanseinntrykk, især hos insekter og virveldyr ...
  • lydtrykk

    substantiv aksent, jf. trykk, mindre variasjon i lufttrykket dannet av lydbølger ...
  • rullesjø

    substantiv rullende bølge ...
  • dempning

    substantiv det å dempe, det at lydbølger eller en annen form for svingninger gradvis dør ut ...
  • interferometer

    substantiv instrument brukt til måling av bølgelengder, brytningsindekser og korte avstander ved hjelp av interferens mellom to koherente lysstråler (optisk interferometer) el...
  • hydrofon

    substantiv undervannsmikrofon brukt til å oppfange lydbølger under vann ...
  • lydgiver

    substantiv legeme som sender ut lydbølger, apparat for luftvarsling ...
  • fonautograf

    substantiv apparat til automatisk opptegnelse av lydsvingninger ved at det fanges opp lydbølger med et horn, og registreres lyd på en sotet trommel ved hjelp av en stift på en...
  • sodar

    substantiv instrument som registrerer bevegelser og turbulens i atmosfæren ved at det sendes ut lydbølger som reflekteres ...
  • ultrasonisk

    adjektiv som har frekvens over det hørbare området (over ca. 20 000 Hz) jf. ultralyd ...
  • lydbølge

    substantiv bølge som dannes når en lydkilde svinger frem og tilbake og setter i gang svingninger som forplanter seg ved fortetting og fortynning ...
  • autofokus

    substantiv automatisk fokusering i optisk system, særlig stillbildekamera og videokamera ...
  • diffraksjon

    substantiv bøyning av bølger (elektromagnetiske bølger, partikkel-, vann- og lydbølger) ...
  • knorte

    verb gi en hul, knurrende lyd ...
  • høyfrekvent

    adjektiv som har høy frekvens, som har høy frekvens ...
  • seismikk

    substantiv jordskjelvforhold, vitenskap om jordskjelv, metode (med refleksjon av lydbølger) for kartlegging av geologiske formasjoner, også under hav- eller sjøbunn ...
  • mikrofon

    substantiv innretning som omdanner lydbølger til elektriske svingninger, brukt f.eks. ved opptak eller forsterkning av lyd ...
  • trommehinne

    substantiv bindevevshinne som skiller den ytre øregangen fra mellomøret, blir satt i svingninger av lydbølger og fører dem videre ...
  • havdyr

    substantiv dyr som lever i havet ...
  • høyttaler

    substantiv apparat for formidling av lyd, en elektroakustisk omformer som mottar elektrisk vekselstrømsenergi fra en lydforsterker og omdanner den til lydbølger som sendes ut ...
  • akustisk

    adjektiv som gjelder lyds, lyders fysiske egenskaper, eller som gjelder lydforhold i rom, som klinger eller er beregnet på å klinge uten elektrisk lydforsterkning jf. unplugged ...
  • frekvens

    substantiv hyppighet, antall ganger som noe gjentas per tidsenhet, antall svingninger pr. sekund innstilling på radio eller TV, måte å kommunisere, omgås med andre p&ari...
  • etterklang

    substantiv (svakere) klang som følger etter en sterkere klang, gjenlyd, (svak) gjenklang, ettervirkning (etter en opplevelse, en sterkere bevegelse, åndsstrømning e.l.), l...
  • ekkokammer

    substantiv rom hvor lydbølger kastes tilbake som et ekko, det at informasjon, meninger blir gjentatt og forsterket innen en gruppe, et medium, uten diskusjon med personer med andre synsp...
  • lyd

    substantiv stillhet, ro, oppmerksomhet (som gjør det mulig for en som taler å bli hørt), jf. ørenslyd, sanseinntrykk oppfattet gjennom øret, hørselen, s...
  • dempe

    verb få (uro, sinnsbevegelse e.l.) til å stanse, opphøre, kue gjøre (uro, sinnsbevegelse e.l.) mindre, gjøre (særlig lyd, lys eller farge) svakere i...

Viser treff 1 til 29 av 29 totalt