Det Norske Akademis Ordbok

høyttaler

høyttaler 
substantiv
UTTALE[høi´talər]Uttale-veiledning
VARIANThøytaler
ETYMOLOGI
etter engelsk loud speaker; første ledd nøytrum av høy; annet ledd taler
BETYDNING OG BRUK
elektronikk
 apparat for formidling av lyd, en elektroakustisk omformer som mottar elektrisk vekselstrømsenergi fra en lydforsterker og omdanner den til lydbølger som sendes ut
SITATER
  • høittalere blev brukt for første gang i en valgkamp i 1924
     (Chr. A.R. Christensen Det hendte igår 152 1933)
  • fra høyttaleren kom nye instrukser
     (Leif Hamre Fly uten fører 83 1978)
  • julesanger triller ut av høyttalerne
     (Sidsel Mørck Forhold 21 1982)
  • det er en menneskestemme som snakker gjennom en høyttaler
     (Tor Ulven Avløsning 158 1993)
  • bassen dundrer fra høyttalerne
     (Victoria Kielland Dammyr 74 2016)
UTTRYKK
aktiv høyttaler
høyttaler med innebygd forsterker
dynamisk høyttaler
høyttaler som utnytter kraftvirkningen som oppstår på en strømførende elektrisk leder i et magnetfelt
 | jf. dynamisk