Det Norske Akademis Ordbok

etterklang

etterklang 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. tysk Nachklang
BETYDNING OG BRUK
(svakere) klang som følger etter en sterkere klang
; (svakt) ekko
EKSEMPEL
  • en kirkeklokkes etterklang
SITATER
  • [de løse steiner] gled ud mod dybet … og fjernt i dalen lød fra bjergets hal med tifold efterklang det dybe bulder
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 23)
  • i havets gang er efterklang af fædres seierssang
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 69)
  • [tonen] lød saa længe, til den hørtes kun som vaarens efterklang i høstens stund
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 51)
  • la disse kvintene klinge, Aksel. Hører du? Det som er sunket. Etterklangene. Fra en fortid, fra hendelser, fra levd liv
     (Ketil Bjørnstad Til musikken 287 2004)
  • etter ni slag spaknet etterklangen, den døde hen som svinnende myrdis
     (Lars Mytting Søsterklokkene 70 2018)
poetisk
 gjenlyd
SITAT
overført
 (svak) gjenklang, ettervirkning (etter en opplevelse, en sterkere bevegelse, åndsstrømning e.l.)
SITATER
  • der hørtes kun en efterklang af hendes barndomssage
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 83)
  • [da] Snorre Sturlasson og Sturla Tordsson i det 13. årh. igjen kvedet til kongens ære, bestod det bare i efterklang og lærdom
  • jeg var … uten bevissthet et øyeblikk. Så kom etterklangen av orgasmen
     (Jens Bjørneboe Uten en tråd 84 1966)
  • både i form og innhold er Sigrid Undets dikt for det meste nyromantiske etterklanger
     (Liv Bliksrud Sigrid Undset 30 1997)
fysikk
 lyd som høres (i et lokale) etter at strømmen av lydbølger er brutt
; lignende effekt produsert i høyttaleranlegg