Det Norske Akademis Ordbok

lin

lin 
substantiv
BØYNINGet; linet
UTTALE[li:n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt lín
BETYDNING OG BRUK
1 
botanikk
 ettårig plante i slekten lin med stiv stengel, trenervede blad og blå blomster, dyrket som tekstilplante
 | vitenskapelig navn Linum usitatissimum
SITATER
1.1 
plante i slekten lin
 | jf. vill-lin, flerårslin
1.2 
slekt i linfamilien av planter med hele blad og nikkende blomsterknopper
 | vitenskapelig navn Linum
2 
botanikk, i sammensetninger
 plante som ligner planter i slekten lin
 | jf. dverglin
3 
innhøstede stengler av lin
EKSEMPEL
  • bråke, skake, røste lin
3.1 
basttrevler av lin, brukt til fremstilling av spinnemateriale
SITAT
  • [de] spandt dyre lin
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 110 1899)
3.2 
garn eller tråd fremstilt av linbast
SITAT
  • hans kone sad stille og hespled lin
     (Henrik Ibsen Digte 87 1875)
4 
stoff vevet av lingarn
; linlerret
; lintøy
; linnet
 | jf. lerret
SITATER
  • han var kledd i en prestedrakt av lin
     (2 Sam 6,14)
  • væv lin og sy dit bryllupsskrud
     (Henrik Ibsen Digte 115 1875)
  • hun sømmed i silke, hun sømmed i lin
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 70 1883)
  • det var en vanlig bluse av ufarget lin som liknet en skjorte
     (Øystein Lønn Maren Gripes nødvendige ritualer LBK 1999)
UTTRYKK
bomull i linet
se bomull
4.1 
tildannet stykke (især laken) av linklede
SITATER
4.2 
plagg av lintøy
SITAT
  • der stod hun i det hvide lin, og hilste mig godkveld
     (Henrik Ibsen Digte 112 1875)
4.3 
stykke (fint) lintøy brukt som pynt (oftest hodepynt) på kvinnedrakt
 | jf. brudelin, brystlin, hodelin, pannelin