Det Norske Akademis Ordbok

hodelin

hodelin 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; hodelinet, hodelin, hodelinene
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
hodelinet
ubestemt form flertall
hodelin
bestemt form flertall
hodelinene
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. norrønt hǫfuðlín; annet ledd lin
BETYDNING OG BRUK
mest arkaiserende
 hodetørkle av lin
SITATER
  • vinden strøk hodelinet bakover fra hendes solskinsgule, krusede haar
     (Sigrid Undset Husfrue 247 1921)
  • vi tror hodelinene ble brakt til landet fra England eller Holland
     (Haugesunds Avis 02.10.1998/23)
  • Snorre [forteller] hvordan Sigurd var kledt [under] kornskurden ute på åkeren: Han hadde blå kjortel og blå hoser og sko som var snørt oppover leggen, grå kappe og grå, brei hatt og hodelin omkring ansiktet
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)