Det Norske Akademis Ordbok

fant

fant 
substantiv
BØYNINGen; fanten, fanter
UTTALE[fant]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt fantr, fra italiensk fante 'gutt, ung mann; tjener', av latin infans (genitiv infantis) 'barn'
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende
 ærendsvenn
; tjener
SITAT
  • [hverken den utenlandske ridder] eller hans svender og fanter kunde norsk maal
     (Sigrid Undset Korset 181 1922)
ofte nedsettende
 landstryker
; omstreifer
 | jf. tater, splint
SITATER
  • den gamle hidser hunden på dig, som du var en fant
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 22)
  • disse indre-bygdens fædre [ble] blandt fremmede ikke anseet bedre end som fark og fant
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 39 1919)
UTTRYKK
farende fant
også kollektivt
 person(er) som reiser omkring
; omstreifer(e)
 | jf. farefant
  • han var kranglevorren og gla i det stærke og drog huset fuldt av farende fant for at ha selskap
     (Regine Normann Stængt 33 1908)
  • mellem alt folket, som stansed paa Storstuberget, var ogsaa farende fant. Denne fant for med hest og i stort følge. Fik de ikke, hvad de kræved, brugte de vold
     (Jacob B. Bull Jutulskaret 17 1909)
  • du er en fremmenkar, en farende fant, og vi vører deg ikke
     (Sigurd Hoel Trollringen 54 1958)
  • jf.
     
    skulle jeg også bli en rekende fant?
     (Jan Christopher Næss Jotapata LBK 2001)
gjøre som fanten
spøkefullt
 gå straks man har fått mat
  • – Ja, saa faar dere ha tak for maten – De sprat op begge to. – Du vil naa vel aldrig gjøre som fanten? – Fanten, spurte hun usikkert og blev staaende. – Ja, han gaar naar han har faat mat og hverken betaler eller nogenting
     (Gabriel Scott Josefa 75 1930)
  • da reiste Simon seg brått: «Nå lyt vi nok gjøre som fanten, vi,» sa han. «Blir vi for sent ute, blir kona mi engstelig.»
     (Ingeborg Refling Hagen Eventyr og historier fra Mostua II 132 1968)
overført, nedsettende
 fattig person
SITATER
  • jeg reiste som en fant, men kom tilbage som en storkar!
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 37 1903)
     | dvs. fattig
  • blir det andet end rene fanten, for det om han faar sydd sig smoking eller anlægger laksko
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 253 1926)
UTTRYKK
være/bli fant
være eller bli fattig, ruinert
  • jo mere fant en mand var, jo gildere lovte han
     (Peter Egge Trøndere 2 1898)
  • er prinsen fant?
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 244)
  • [i skogdistrikter er det] let for en formuende mand at blive fant
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 117 1865)
  • det vil bli bare fant og filler at gifte sig nu
     (Johan Bojer Samlede verker V 23)
     | stakkarslighet og fattigdom
  • for meget er for meget, sa fanten, han fik en dukat
     (Arne Garborg Mogning og manndom II 284 (1891))
  • vi er ikke fant heller, skal jeg si dig
     (Rudolf Muus Ole Høilands Penge 10 1898)
  • har du set en bankdirektør bli fant non gang?
     (Johan Falkberget Bør Børson jr. 138 1920)
gjøre til fant
gjøre fattig
; ruinere økonomisk
  • det er forferdelig å bli gjort til fant av renter som gjør huslånet uhåndterlig
     (dagsavisen.no 30.01.2004)
spare seg til fant
muntlig
 spare slik at forholdene blir fattigslige
  • de har jo «spart seg til fant». De har ikke råd til å ha en stor nok brannstyrke
     (adressa.no 17.05.2007)
det lakker til fant
 (jf. lakke)
muntlig, spøkefullt
 forholdene blir mer og mer fattigslige, dårlige
  • selv om det lakker til fant, og engasjementet er større enn inntjeningen, så klarer ikke skuespilleren å stoppe
     (Bergensavisen 23.11.2015/26–27)
spøkefullt eller nedsettende, også brukt som sisteledd i sammensetninger
 fyr
; kar
EKSEMPLER
  • en lystig fant
  • en vrien fant
SITATER
  • den gamle fæle fant
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 125)
  • jeg er en «heldig fant» som man siger
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 297 Julius Nicolaysen)
  • han er vanskelig at omgaaes, «vrang fant», som man siger
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 109 Theodor Kjerulf)
  • ungen får du fostre, din fodlette fant!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 103)
  • den spræke fanten
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 129)
  • en kry fant
  • [bjørnen] risted på hodet, og tænkte vel: «Dette har de fule fantene stelt godt i stand til mig»
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 268 1897)
  • disse arge fanterne og ukjurerne, som løb og satte varme paa
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 68 1900)
  • hver fant har frit lov til at spytte paa vor gamle embedskultur
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 222 1919)
  • en lei fant
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 77 1926)