Det Norske Akademis Ordbok

fant

fant 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fanten, fanter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fanten
ubestemt form flertall
fanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fant]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt fantr, fra italiensk fante 'gutt, ung mann; tjener', av latin infans (genitiv infantis) 'barn'
BETYDNING OG BRUK
1 
arkaiserende
 ærendsvenn
; tjener
SITAT
  • [hverken den utenlandske ridder] eller hans svender og fanter kunde norsk maal
     (Sigrid Undset Korset 181 1922)
2 
ofte nedsettende
 landstryker
; omstreifer
 | jf. tater, splint
SITATER
  • den gamle hidser hunden på dig, som du var en fant
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 22)
  • disse indre-bygdens fædre [ble] blandt fremmede ikke anseet bedre end som fark og fant
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 39 1919)
UTTRYKK
farende fant
også kollektivt
 person(er) som reiser omkring
; omstreifer(e)
 | jf. farefant
  • han var kranglevorren og gla i det stærke og drog huset fuldt av farende fant for at ha selskap
     (Regine Normann Stængt 33 1908)
  • mellem alt folket, som stansed paa Storstuberget, var ogsaa farende fant. Denne fant for med hest og i stort følge. Fik de ikke, hvad de kræved, brugte de vold
     (Jacob B. Bull Jutulskaret 17 1909)
  • du er en fremmenkar, en farende fant, og vi vører deg ikke
     (Sigurd Hoel Trollringen 54 1958)
  • jf.
     
    skulle jeg også bli en rekende fant?
     (Jan Christopher Næss Jotapata LBK 2001)
gjøre som fanten
spøkefullt
 gå straks man har fått mat
  • – Ja, saa faar dere ha tak for maten – De sprat op begge to. – Du vil naa vel aldrig gjøre som fanten? – Fanten, spurte hun usikkert og blev staaende. – Ja, han gaar naar han har faat mat og hverken betaler eller nogenting
     (Gabriel Scott Josefa 75 1930)
  • da reiste Simon seg brått: «Nå lyt vi nok gjøre som fanten, vi,» sa han. «Blir vi for sent ute, blir kona mi engstelig.»
     (Ingeborg Refling Hagen Eventyr og historier fra Mostua II 132 1968)
3 
overført, nedsettende
 fattig person
SITATER
  • jeg reiste som en fant, men kom tilbage som en storkar!
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 37 1903)
     | dvs. fattig
  • blir det andet end rene fanten, for det om han faar sydd sig smoking eller anlægger laksko
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 253 1926)
UTTRYKK
være/bli fant
være eller bli fattig, ruinert
  • jo mere fant en mand var, jo gildere lovte han
     (Peter Egge Trøndere 2 1898)
  • er prinsen fant?
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 244)
  • [i skogdistrikter er det] let for en formuende mand at blive fant
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 117 1865)
  • det vil bli bare fant og filler at gifte sig nu
     (Johan Bojer Samlede verker V 23)
     | stakkarslighet og fattigdom
  • for meget er for meget, sa fanten, han fik en dukat
     (Arne Garborg Mogning og manndom II 284 (1891))
  • vi er ikke fant heller, skal jeg si dig
     (Rudolf Muus Ole Høilands Penge 10 1898)
  • har du set en bankdirektør bli fant non gang?
     (Johan Falkberget Bør Børson jr. 138 1920)
gjøre til fant
gjøre fattig
; ruinere økonomisk
  • det er forferdelig å bli gjort til fant av renter som gjør huslånet uhåndterlig
     (dagsavisen.no 30.01.2004)
spare seg til fant
muntlig
 spare slik at forholdene blir fattigslige
  • de har jo «spart seg til fant». De har ikke råd til å ha en stor nok brannstyrke
     (adressa.no 17.05.2007)
det lakker til fant
 (jf. lakke)
muntlig, spøkefullt
 forholdene blir mer og mer fattigslige, dårlige
  • selv om det lakker til fant, og engasjementet er større enn inntjeningen, så klarer ikke skuespilleren å stoppe
     (Bergensavisen 23.11.2015/26–27)
4 
spøkefullt eller nedsettende, også brukt som sisteledd i sammensetninger
 fyr
; kar
EKSEMPLER
  • en lystig fant
  • en vrien fant
SITATER
  • den gamle fæle fant
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 125)
  • jeg er en «heldig fant» som man siger
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 297 Julius Nicolaysen)
  • han er vanskelig at omgaaes, «vrang fant», som man siger
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 109 Theodor Kjerulf)
  • ungen får du fostre, din fodlette fant!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 103)
  • den spræke fanten
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 129)
  • en kry fant
  • [bjørnen] risted på hodet, og tænkte vel: «Dette har de fule fantene stelt godt i stand til mig»
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 268 1897)
  • disse arge fanterne og ukjurerne, som løb og satte varme paa
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 68 1900)
  • hver fant har frit lov til at spytte paa vor gamle embedskultur
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 222 1919)
  • en lei fant
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 77 1926)
UTTRYKK
en fant fra hver bygd
overført, spøkefullt
 litt av hvert (i en uensartet samling)
  • møblementet [i rettssalen] blir komplettert så det blir ensartet. Nu er således stolene nærmest en illustrasjon til ordet om en «fant fra hver bygd»
     (Fredrikstad Dagblad 20.08.1926/4)
  • vinlister med «en fant fra hver bygd»
     (Aftenposten Aften 01.08.1997/37)
  • vi kan i dag presentere nok et knippe med gamle bilder fra Notodden og ... omegn. I dag er det snakk om «en fant fra hver bygd» som det heter, i den forstand at bilene ikke representerer noe tema
     (Telen 16.07.2011/11)