Det Norske Akademis Ordbok

legg

Likt stavede oppslagsord
legg 
substantiv
BØYNINGen; leggen, legger
UTTALE[leg:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt leggr
BETYDNING OG BRUK
1 
anatomi, på menneskekropp
 del av ben mellom kne og ankel
 | jf. leggmuskel, skarplegg
EKSEMPLER
  • ha tynne, tykke legger
  • gå med bare legger
  • hunden bet meg i leggen
  • det ene buksebenet var glidd oppover leggen
  • han vasset i snø til midt på leggen
SITATER
  • han er spænstig i læggen!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 33)
  • høie snørestøvler op langs leggene
     (Gabriel Scott Våren 175 1940)
  • rundt leggene hadde han surret khakifarvede puttees
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
     | jf. puttis
  • blant muskelgrupper du bør trene, er buken (magemusklene), ryggen og leggene særlig viktige
     (Arne Kvalheim og Leif Torgersen Løping 44 1980)
  • [rotta] beit seg fast i leggen på'n
     (Marit Nicolaysen Kloakkturen 29 1996)
  • hun [hadde] et kleggestikk på den ene leggen [som hun] måtte bøye seg for å klø
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv 332 1997)
  • kåpen rekker langt ned på leggene
     (Line Baugstø Speilbilder LBK 1997)
  • når hun er ferdig med begge leggene, barberer hun bikinilinjen
     (Marion Hagen Akt LBK 1999)
2 
del av klesplagg (særlig av strømpe, støvel) som dekker området fra foten opp til kneet
 | jf. sammensetninger som strømpelegg
EKSEMPEL
  • strømpen var ikke lang nok i leggen
3 
stamme på et levende tre fra roten og opp dit hvor grenene skyter ut
 | jf. bjørkelegg, eikelegg, furulegg
SITATER
4 
fagspråk, overført
 noe som i form minner om en legg
4.1 
sylinderformet, rett og smal del (stang, rør) på redskap
4.2 
især sjøfart
 stang som danner midtre del av et anker og forbinder armene med ankerstokken
4.3 
sjøfart
 lengste ende av et kne