Det Norske Akademis Ordbok

hinke

hinke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLhinket, hinket, hinking
preteritum
hinket
perfektum partisipp
hinket
verbalsubstantiv
hinking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hi`ŋkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig av norrønt hinka
BETYDNING OG BRUK
1 
gå haltende på grunn av (forbigående) skade eller manglende bevegelighet i én av føttene
 | ofte til forskjell fra halte (som vanligvis forutsetter en varig skavank)
SITATER
  • hvor han kom hinkende på den stav, var der altid lystighed på færde
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 37)
  • en syg, fjærløs andunge, som alle steder hinkede efter flokken
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 299)
  • [han] hinkede nedover trappen og ind i stuerne ved hjælp af en krykke
     (Peter Egge Hjærtet 248 1907)
  • [hundene] begyndte naturligvis med slagsmål, og en del forrevne stakkarer drog sig hinkende fra slagmarken
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 207 1897)
  • de kom straks jeg hadde hinket meg tilbake til verandaen
     (Odd Klippenvåg Et virkelig liv 40 1991)
  • han hinker inn på badet og tar en smertestillende
     (Gro Dahle Inflammasjon 152 1995)
  • plutselig kommer to unge gutter hinkende og haltende
     (Tor Åge Bringsværd Gullhjelmen 55 2001)
  • veslesøsteren Beret som hinket og gikk så godt hun kunne på de skjeve, tynne leggene sine
     (Torill Thorstad Hauger Rødhudenes land 133 1988)
  • overført
     
    [lignelsen] hinker lam og halt
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 62 1873)
  • overført
     
    [slaguret] hinked trutt afgaarde sent og aarle, uafbrudt
     (Vilhelm Krag Viser og vers 49 1919)
  • overført
     
    lys tenor svang sig op under det høie hvælv, basser rullet tyngre efter, mellemtoner fyldte ut, gamle skjælvende salmerøster hinket med
     (Johan Bojer Samlede verker IV 143)
  • overført
     
    i kunstliv og kulturdebatt kom tonen og taktene andre steder fra; kringkastingen hinket etter og kunne i høyden være til stede når noe skjedde, men ikke fordi det skjedde
     (Hans Fredrik Dahl Hallo – Hallo! 284 1975)
2 
(bevege seg ved å) hoppe på ett ben (f.eks. under lek, i tresteghopp)
; lakke
UTTRYKK
hinke paradis
hoppe paradis på ett ben og forsøke å skyve en stein e.l. fra felt til felt (uten å komme til å dekke strekene med benet eller steinen)
  • vi kunne holde så mye leven vi ville i hennes portrom. Kaste ball, hinke paradis, spille knappespill
     (Dagny Tande Lid Mitt liv 16 1987)