kvitt
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; kvittet, kvitt 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kvittet
ubestemt form flertall
kvitt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kvit:]
ETYMOLOGI
substantivert av interjeksjonen kvitt
BETYDNING OG BRUK