Det Norske Akademis Ordbok

skuls

skuls 
adjektiv
BØYNINGubøyelig
UTTALE[skuls]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig av dialektalt skulte 'gjøre opp mellomværende, betale gjeld'; påvirket av skuld 'skyld'
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
bli/være skuls
ha gjort opp med hverandre slik at ingen har noe mer å kreve
  • desuten var vi like hissige begge to, vi er skuls
     (Johan Frederik Vinsnes Skala 159 1918)
  • gi mig fire hundrede kroner saa skal vi være skulds
     (Gabriel Scott Skipper Terkelsens levnetsløp 98 1935)
  • jf.
     
    jeg skyldte ikke ham noe. Iallfall ikke livet. Egentlig var det skuls mellom oss
     (Nils Johan Rud En fremmed i speilet LBK 1993)
  • nå er vi skuls, sier hun til gutten. Nå er det ikke bare du som blør
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)