kvitt
adjektiv
UTTALE[kvit:]
ETYMOLOGI
av norrønt kvittr; via middelnedertysk quit,
fra middelalderlatin quitus, quittus, til latin quietus 'rolig, stille; uforstyrret'; jf. kvitte seg
BETYDNING OG BRUK
1
især som predikativ
fri for (noe plagsomt, tyngende)
; (skilt) av med
EKSEMPEL
-
bli kvitt en plage
SITATER
-
vil du være kvit mig, så sig bare til
-
betale mig de 10 daler for tandværken, han blev kvit(H. Meltzer Politinotitser (1874) 113)
-
denne [smerten] blir jeg nok aldrig kvit
-
du blir ikke kvitt meg så lett
-
jeg blir ikke kvitt influensaen(Marianne Fastvold Feid og pyntet LBK 2003)
-
dette er et minne jeg har, som jeg sliter med å bli kvitt(Cathrine Knudsen Jeg kunne vært et menneske LBK 2011)
-
det [er] ingen som vil kjøpe noe av dette skrapet. Skulle ikke forundre meg om jeg aldri blir kvitt det(Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)
UTTRYKK
kvitt eller dobbelt
(etter eldre fransk quite
ou double, opprinnelig et pengespill)
et slags veddemål eller spill hvor en deltager setter
en gevinst han eller hun alt har vunnet, opp mot sjansen for å vinne
det dobbelte (f.eks. brukt som tv-underholdning)
kvitt og fritt
med hensyn til eiendom
gjeldsfri
-
endelig eier jeg huset kvitt og fritt
kvitt skuring
se skuring