kurve
substantiv
UTTALE[ku`rvə]
ETYMOLOGI
substantivert form av latin (linea) curva 'krum (linje)', hvor curva er femininum entall av curvus 'krum, bøyd'; jf. kurvatur
BETYDNING OG BRUK
1
(noe som danner en) buet linje
EKSEMPEL
-
tegne en kurve
SITATER
-
[skaret] dreide i store, rolige kurver, med myke skråninger på begge sider
-
John så en svak kurve i terrenget, den strakte seg langs fjellkroppen som en halvt utvisket vei
-
bussene [på syttitallet] var nesten som kasser, de hadde få av dagens aerodynamiske kurver(Karl Ove Knausgård Om vinteren 230 2015)
1.1
i flertall
kurver
muntlig
buede (især kvinnelige) kroppsformer
1.2
(bevegelse i) buet bane
EKSEMPEL
-
en balls, et spyds kurve gjennom luften
SITAT
-
Asbjørn gjorde en stærk kurve til venstre
1.3
buet del av vei
; sving
SITAT
-
når du er inne i den første slake kurven og har begynt å legge deg over, kan du bremse, easy, easy(Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)
3
i grafisk fremstilling
linje som illustrerer sammenhengen mellom to varierende
tall, mengder eller fenomener, eller hvordan noe utvikler eller endrer
seg over tid
EKSEMPLER
-
en matematisk kurve
-
sette tall opp i kurve| fremstille dem grafisk
SITATER
-
[lage] kurve over vore kronometres gang
-
en kurve viser sammenhengen mellom produksjonen av kjernekraft og strontiuminnholdet i melkeproduksjonen
-
på alle fødeavdelinger føres det en kurve (partogram) for hvor mye mormunnen har åpnet seg og hvordan barnets hode beveger seg ned gjennom bekkenet(Tore Henriksen I mors liv LBK 2010)
3.1
overført
måte som et fenomen utvikler seg på (over en viss tid)
; (opp- eller nedadgående) tendens
| jf. formkurve
SITAT
-
Tungesviks jevne mentale kurve og kontinuerlig nærmest gladlynte sinnelag var ikke noe jeg maktet å kopiere(Jon Michelet Brev fra de troende LBK 2008)