Det Norske Akademis Ordbok

kurvatur

kurvatur 
substantiv
BØYNINGen; kurvaturen, kurvaturer
UTTALE[kurvatu:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin curvatura 'krumning, hvelving', til curvare 'bøye, krumme', avledet av curvus (adjektiv), se kurve; jf. også tysk Kurvatur, engelsk curvature
BETYDNING OG BRUK
1 
krum eller hvelvet form
; krumning
SITATER
  • de greske templers kurvatur
     (Johs. Seland Macody Lund 287 1971)
  • den store vommen gikk med krapp kurvatur over i solide ben og fant jordfeste i store plattfotete føtter
     (Thomas Breivik Jakobsstigen 101 1992)
2 
bygg og anlegg
 utforming med hensyn til krumning(er) (i horisontal- eller vertikalplan)
; kurveforhold
SITATER
  • den nåværende (jernbane)undergang har en fri høyde på 3,5 m og dårlig kurvatur
     (Drammens Tidende 1968/230/5/4)
  • [når vi] har dårlig kurvatur i mange gater, blir vannet liggende
     (Arbeiderbladet 1971/50/5/6)