Det Norske Akademis Ordbok

formkurve

formkurve 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av form og kurve
BETYDNING OG BRUK
især idrett
 opp- eller nedadgående tendens i en persons eller en gruppes (fysiske) prestasjonsevne
EKSEMPLER
  • han/hun har passert toppen av formkurven
  • beregne formkurven
SITATER
  • [roerlagene må] få anledning til å legge opp formkurven med topp under EM
     (Roing 1958/88/3)
  • litt feiring hadde han fremdeles overskudd til, tross sviktende formkurve
     (Christopher Hals Gylseth … seg selv til det ytterste 103 1997)
     | sviktende helse
  • fotballklubbene River Plate og Boca Juniors formkurver
     (Thorvald Steen Jungel 9 1996)