Det Norske Akademis Ordbok

"kunne klare seg"

12 treff

  • skilsmissetall

    substantiv antall skilsmisser som har funnet sted i et bestemt tidsrom ...
  • bevegelsesvansker

    substantiv vanskeligheter, besvær med å bevege seg jf. forflytningsvansker ...
  • hjemmesykepleie

    substantiv sykepleie som utføres hjemme hos en syk person, del av det offentlige helsevesen som utfører sykepleie hjemme hos pasientene, person(er), personale som arbeider i, med...
  • lørdagskveld

    substantiv kveld på en lørdag ...
  • prepper

    substantiv person som preparerer ski eller skiløyper (eller annet underlag av snø), person som er forberedt på katastrofe og har bygget opp lager av hermetikk, tørrva...
  • bre

    substantiv (større) samling av is- og snømasser (i bevegelse) som ikke smelter bort i løpet av sommeren jf. isbre, snøbre ...
  • svartedauden

    substantiv bylle- og lungepesten som herjet i Asia og Europa i 1340- og 1350-årene jf. svart ...
  • avhengighet

    substantiv det å være avhengig, betinget av, jf. kausalitet, det å være avhengig av, ikke kunne klare seg uten, det å være (økonomisk) uselvstendig de...
  • avhengig

    adjektiv bestemt eller betinget av, (især økonomisk) bundet, ufri, uselvstendig, som ikke kan klare seg uten (alkohol, narkotika, tobakk e.l.) jf. avhengighetsforhold, styrt av, ...
  • foruten

    preposisjon, adverb utfor, i tillegg til, med unntagelse av, ved siden av at, uten utenpå ...
  • havn

    substantiv avgrenset sjøområde (fjord, bukt, vik) hvor fartøyer kan finne ankerplass, laste, losse og reparere skader, område ved sjøen med anlegg i form av kaie...
  • vise

    verb la (noen) se (noe), stille, bære til skue (på en stolt, demonstrativ, iøynefallende måte), anlegge (et bestemt uttrykk, en bestemt mine) overfor (for å ...

Viser treff 1 til 12 av 12 totalt