Det Norske Akademis Ordbok

kull

11 treff

  • kull

    substantiv svart eller brunt karbonholdig stoff oppstått ved ufullstendig forbrenning av organiske stoffer, især planterester i form av torv, kull i form av trekull, antrasitt, brunk...
  • kull

    substantiv dyreunger som er født samtidig eller klekket ut av egg som er ruget samtidig og av samme mor, jf. føstre, barn som er født av samme mor og far, jf. særkul...
  • kull

    substantiv (øverste del av) hode jf. hodekulls, kullkaste, kullseile ...
  • kull-lag

    substantiv kullførende lag i jordskorpen ...
  • kull-last

    substantiv last med kull ...
  • kull-leie

    substantiv kull-lag ...
  • kull-lekter

    substantiv lekter brukt til transport av kull (særlig fra lager til skip eller omvendt) ...
  • kull-lens

    adjektiv som er lens for, har sluppet opp for kull ...
  • kull-luke

    substantiv luke (f.eks. i skipsdekk, lokomotiv) til å ta inn bunkers gjennom jf. kull ...
  • kull-lyse

    verb lyse i kull og kjønn ...
  • stykk-kull

    substantiv grovere stykker, deler av usortert kull ...

Viser treff 1 til 11 av 11 totalt