Det Norske Akademis Ordbok

hodekulls

hodekulls 
adverb
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd til kull
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 med hodet først
; på hodet
; hodestups
EKSEMPEL
  • han falt hodekulls nedover trappen
SITAT
  • brannmannskap og frivillige som prøvde å rette slangene mot ilden, ble slått over ende og slengt hodekulls bortover gatelegemet
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
2 
plutselig, skyndsomt, uten forberedelse eller overveielse
SITATER
  • jeg gad se den, der trøstede sig til at holde en syttendemaitale uden ved hvert tredie ord at støde på en af disse hæderlig ukjendte metaforer og kraftvendinger, for så hovedkuls, redningsløst at hjemfalde floskulaturen
     (Camilla Colletts Skrifter X 17)
     | hengi seg til å bruke floskler; jf. hjemfalle til
  • det var ikke ofte, at konsulen gik saa hovedkuls paa en plan
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 151 1882)
  • dengangen de giftet sig – det kom jo saan litt hodekuls paa
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden III 193)
  • en fin vårdag møtte løytnant Thomas Glahn en ung pike som han forelsket seg hodekulls i
     (Knut Faldbakken Glahn LBK 1985)
  • jeg gikk hodekulls til oppgaven
     (Hans Herbjørnsrud Blinddøra 48 1997)
  • i virkeligheten [tar vi] valgene våre hodekulls og i blinde
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
2.1 
som adjektiv
SITATER
  • [han] jog barbarerne på hovedkulds flugt
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 173 1873)
     | flukt over hals og hode, skyndsom, uordnet flukt
  • hodekulse omveltninger
     (Samtiden 1929/412 Per Rygh)
     | plutselige, uforberedte, uoverveide