Det Norske Akademis Ordbok

kullseile

kullseile 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd til kull; se også kullseiling
BETYDNING OG BRUK
kantre (særlig med seilbåt når vindens trykk på seilene blir for stort)
SITATER
  • [han] havde været ude og forsøgt på egen hånd, men havde kuldsejlet og … var [nå] taget op af kjærlige mennesker
  • Shelley … kullseilte under en storm i Livornobukten
     (A-magasinet 09.01.1932/17 W. Winsnes Stabell)
  • i det samme kom støtet som nesten fikk ham til å kullseile
     (Jens Bjørneboe Stillheten 101 1973)