flikke
verb
MODERAT BOKMÅLflikket, flikket, flikking 
preteritum
flikket
perfektum partisipp
flikket
verbalsubstantiv
flikking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fli`k:ə]
ETYMOLOGI
jf. engelsk flick
BETYDNING OG BRUK
1
vippe
; tippe
SITAT
-
sjøflyet flikket over, slo rundt, og ble liggende med flottørene i været(Aftenposten 1965/298/2/3)
2
idrett, i ballspill
stusse videre
SITATER
-
flikket ballen i mål med hælen(fotball.aftenposten.no 13.05.2009)
-
publikum fikk se lagkaptein Rooney flikke ballen inn i lengste hjørne på vakkert vis(ABC Nyheter 02.01.2016)