krit
substantiv
BØYNINGen; krita 
genus
femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krita
UTTALE[kri:t], bestemt form entall [kri:`ta]
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk krīte 'kritt' i uttrykket up krīte nemen 'ta på kreditt', idet gjeldspostene tidligere ofte
ble skrevet opp med kritt på en svart tavle e.l.; samme ord som kritt
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
på krit/krita
muntlig
på borg
; på kreditt
-
få på krita
-
[hun] tar en hatt til 100 kroner på krita(Dagbladet 1927/201/2/3)
-
han ber om en sandwich på krita
-
han handlet sigaretter, alltid på krita