Det Norske Akademis Ordbok

"kristne tro"

21 treff

  • skriftprinsipp

    substantiv prinsipp om Bibelen som eneste rettesnor for den kristne tro jf. skriftteologi ...
  • frafallenhet

    substantiv det å være frafallen ...
  • pinselsvitne

    substantiv menneske som under pinsler avlegger vitnesbyrd om sin kristne tro ...
  • moralteologi

    substantiv kirketradisjonens systematiske arbeider på etikkens område, basert på Bibelen, overleveringen og klassisk gresk-romersk moralfilosofi ...
  • menneskeblivelse

    substantiv det å bli menneske jf. inkarnasjon ...
  • grunnsann

    adjektiv tvers igjennom sann ...
  • moralteologisk

    adjektiv som gjelder, er typisk for (spørsmål innenfor) moralteologi (del av teologien som undersøker moralens forhold til den kristne tro) ...
  • anglikansk

    adjektiv som gjelder den engelske statskirken og de kirkesamfunn (andre steder i verden) som er knyttet til den ...
  • gutteklasse

    substantiv skoleklasse hvor det bare er gutter, til forskjell fra pikeklasse, konkurranseklasse for gutter til forskjell fra jenteklasse, kvinneklasse, herreklasse ...
  • hasidist

    substantiv tilhenger av hasidismen, dvs. en from mystikerbevegelse i moderne jødedom som oppstod på 1700-tallet i Polen jf. kabbalist ...
  • kristuskrans

    substantiv armbånd hvor hver av de 18 perlene symboliserer deler av livet og den kristne tro og skal hjelpe den troende til å fokusere på bønn jf. rosenkrans ...
  • argelist

    substantiv ondskapsfull list ...
  • hjertebarn

    substantiv barn som står foreldrenes (eller andre foresattes) hjerte særlig nær, jf. kjælebarn, sak, syssel e.l. som i særlig grad har ens kjærlighet eller k...
  • trosbekjennelse

    substantiv sammenfattende formulering av et trossamfunns grunnleggende hovedpunkter, sammenfatning av de sentrale læresetninger, trosartikler i kristendommen, vedtatt på viktige kir...
  • bekjenne

    verb vedkjenne seg sin tro på (en religion, et guddommelig vesen e.l.), (motstrebende) tilstå, vedgå (noe som man har skjult eller kvier seg for å røpe), ...
  • kanon

    substantiv fortegnelse (over skrifter, regler eller annet) som regnes som fullstendig, tilstrekkelig eller ekte, regel, kirkelig rettsregel eller forskrift, f.eks. kirkemøtebeslutning (f...
  • hylle

    verb gi uttrykk for anerkjennelse og beundring overfor, uttrykke respekt og anerkjennelse for (noen) ved en spesiell anledning godta og sverge troskap til (en nettopp valgt, utpekt eller i...
  • menneskelig

    adjektiv som hører til, er egen for mennesket eller menneskene, av en slik standard at det er et menneske verdig, knyttet til mennesket eller menneskelig handling god ...
  • tro

    substantiv forsikring, løfte (om troskap), løfte om troskap i kjærlighetsforhold, ekteskap, tillit (til), det å kunne stoles på god tro, ond trodet å tro, ...
  • kors

    substantiv torturredskap (brukt i oldtiden) i form av en loddrett pæl med en tverrbjelke som forbrytere nagles fast til med hender og føtter, det torturredskap av denne typen som Kr...
  • grunn

    substantiv (stykke av den) øverste jordoverflate, område sett ut fra eierskap, område betraktet ut fra dets historie eller betydning lag som ligger (dypt) under overflaten, no...

Viser treff 1 til 21 av 21 totalt