Det Norske Akademis Ordbok

menneskeblivelse

menneskeblivelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. dansk kødblivelse 'inkarnasjon'; annet ledd verbalsubstantiv til blive (eldre form av bli), avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
 det å bli menneske
 | jf. inkarnasjon
EKSEMPEL
  • Jesu, Guds sønns menneskeblivelse står sentralt i den kristne tro
SITAT
  • menneskeblivelsen af det evige tørr ikke opfattes specielt [religiøst]
     (Olaf Bull Ild og skygger 101)