Det Norske Akademis Ordbok

"krøke seg"

8 treff

  • årepinne

    substantiv tollepinne ...
  • krøkne

    verb krøke seg ...
  • blindekyk

    substantiv blindebukk ...
  • blindkjuking

    substantiv blind, kortsynt person ...
  • morsliv

    substantiv mors liv jf. liv ...
  • påtatt

    adjektiv som ikke er ekte, naturlig ...
  • huke

    verb gå eller stå på huk, bøye kroppen sammen (nedover og fremover, ofte ved å bøye knærne) ...
  • krøke

    verb gjøre krokete, bøye krokete, som har en lutende holdning, svingete bøye seg, ydmyke seg, krumme seg (om), løpe, strekke seg i kroker og svinger knytte (h&a...

Viser treff 1 til 8 av 8 totalt